Skadedyr
Evident Skadedyrkontroll samarbeider med FHI (Folkehelseinstituttet), og bistår med å samle inn informasjon rundt bekjempels av ulike skadedyr. Nedenfor har vi listet opp de mest vanligste skadedyrene, samt linket til videre informasjon hos FHI. Vi utfører bekjempelse av alle disse skadedyrene, samt flere andre.
Som eier kan du selv utføre bekjempelse, men ofte kan bekjempelse kan ta lengre tid, når man ikke har god kunnskap om deres biologi og adferdsmønster. En fagperson har større sjanse for å lykkes, og det er anbefalt å ta kontak slik, at vi kan bistå for raskere kontroll.
Rotte (brunrotta)
Brunrotta (Rattus norvegicus) er den rotta som er mest vanlig her i Norge.
Her er det viktig å komme igang med rask bekjempelse, da de er veldig neofobe og kan ofte sky feller som blir satt ut for sent. Det mest effektive er å raskt sette ut flere klappfeller. Bruk gjerne åte som den allerede har spist noe av, da den er trygg på den lukten.
På lik linje, men i større grad en andre gnagere, så er det viktig å fjerne mulige skjulesteder og tilgang til mat og vann.
Husmus
Husmus (Mus musculus) har den samme levemåten som brunrotta, og finnes der hvor det er bebyggelse.
Selv om husmusa er liten, så kan den gjøre stor skade innvendig. Musa, i motsetninge til rotta, er alt etende og veldig nyskjerrig. Derfor gnager den på ledninger og finner frem på til de fleste steder i en bolig.
Siden mus er så nyskjerrige, vil bruk av klappfeller være meget effektivt. Sikring av bygninger, fjerne skjulesteder og mat har best forebyggende effekt for å hindre problemer.
Småskogsmus
Småskogmus (Apodemus sylvaticus), tidligere kalt liten skogmus, er den som oftest kommer inn i hus på høsten for å søke ly.
Siden mus ikke har et fettlag som rotta, overlever den ikke når det blir kaldt ute. På lik linje med Husmusa, så er den alt etende og veldig nyskjerrig, og forårsaker de samme type skader.
Det er også lik forutsetning for å fange denne med klappfeller som Husmusa, og type åte har liten betydning. Samme forebyggende effekt ved å sikre bygninger og fjerne tilgang til skjulesteder og mat.
Vånd/Jordrotte
Vånd, Arvicola amphibius (tidligere Arvicola terrestris) kalles ofte for jordrotte eller vannrotte. De fleste vil oppdage hull og forhøyninger i plen, når Vånden har tatt tilhold på eiendommen. Huller langs grunnmur, er i de fleste tilfeller forbeholdt Brunrotta.
Vånden kan gjøre stor skade på plener, busker og trær, og den kan være en plagsom art for landbruket.
Det er lite forebyggende å gjøre mot Vånd, og her bruker man i de fleste tilfeller feller som er laget for vånd. Disse graves ned der hvor de ferdes under bakken.
Grevling
Grevling (Meles meles) er lett gjenkjennelig på det svarte og hvite hodet og den raggete pelsen, og den forveksles ikke med noen andre arter i norsk natur. Normalt gjør den ingen skade, men den kan enkelte ganger ødelegge gressplener i sin jakt på meitemark og larver. Den kan også lage seg hi under bygninger, og på den måten forårsake materiell skade. Grevlingen er fredelig, og angriper ikke mennesker.
Flaggermus
Flaggermus (Chiroptera) er fredet i Norge, og man kan kun utføre sikring i september måned.
Her vil det kreve kompetanse og riktige metoder, for å utføre tiltak på riktig måte.
Ta kontakt i god tid før september, slik at planlegging og utførelse kan gjennomføres riktig.
Veggedyr
Veggedyr er et av de hyppigste insektene som blir med hjem fra reiser. Ved å oppdage et angrep raskt, vil man enklere bli kvitt disse.
I enkle tilfeller, vil man kunne uføre bekjempelse lokalt uten videre tiltak. Mens i større omfang, må senger og øvrige møbler måtte behandles med varme eller kulde.
Vi bekjemper Veggedyr kun med giftfrie metoder, slik at du kan være trygg på å ikke bli utsatt for insektcider.
Skjeggkre
Skjeggkre er et insekt som ikke er definert som skadedyr, men de fleste opplever at de er til sjenanse. I de fleste hjem utgjøre de ikke noe skade. Bedrifter med dokumentarkiv vil kunne være utsatt ved at skjeggkre spiser papir.
Behandlingen mot skjeggkre er svært effektiv, og man vil etter 6 måneder, mer eller mindre ha eliminert problemet.
Limfeller er har forebyggende effekt, og kan til fordel plasseres ut på steder som normalt ikke brukes.
Kakerlakker
I Norge er det kun én frittlevene art, markkakerlakken. Denne lever ute i naturen og forviller seg noen ganger inn i hus. Den utgjør ingen fare, og bekjempelse er ikke nødvendig.
Den mest vanlige kakerlakken i Norge er Tysk kakerlakk. Denne er også den eneste som bærer eggkapselen frem til klekking. Andre kakerlakker er Brunbelte kakerlakk, Orientalsk kakerlakk, Amerikansk og Australsk kakerlakk. Alle disse må bekjempes.
Det kan være vanskelig å bli kvitt disse, og det er derfor nødvendig at man tar kontakt for å identifisere og starte bekjempelse.
Svart jordmaur
Svart jordmaur er også kalt sukkermaur. Det er disse du ofte får på besøk inne på tidlig vår, når varmegradene setter seg godt midt på dagen. Disse er tilfeldige gjester, som gjerne kommer hvert år, og trengs ikke å bekjempes.
Selv om man opplever at de er “over alt”, så vil enkle tiltak som å støvsuge godt når man ser de første være nok. Dersom man ser at de kun går et sted til og fra, så har man et problem.
Ved å kontakte oss, kan vi sørge for å bekjempe hele samfunnet, og ikke kun arbeiderne. Viktig at man ikke utfører tiltak selv, og lar de være frem til vi kommer.
Stokkmaur
Stokkmauren kan forveksles med Skogsmaur, men skiller seg ut ved at Stokkmauren har et helt sort hode. Du ser sjeldent stokkmaur inne, da den finner maten i naturen.
Stokkmauren kan gjøre skade på bygninger ved at den gnager treverk for å lage reir. Det er hovedsakelig fuktig treverk, og man har en lekkasje inn til konstruksjon.
På lik linje med Sort jordmaur, så bør man ikke starte egen bekjempelse, men kontakt oss for identifisering og bekjemepelse.
Stikkveps
Stikkveps bygger nytt bol hver vår, og kan derfor dukke opp nye steder. Det er kun dronningen som overvintrer og starter ny koloni. Ofte merker man de ikke før antallet har blitt stort.
Om høsten blir de ofte pågående i deres jakt etter sukkerholdig næring. Det er derfor viktig å være i forkant, og gjøre noe med det før den tid.
Dersom veps ikke er til sjenanse, så kan den til fordel få være i fred frem til kolonien dør ut på høsten. Skulle bolet være plassert slik at man frykter at de kan være til sjenanse, så ta kontakt og vi vil bistå med å få fjernet vepsen.